Article in Vårt Land

Provoserer med Holocaust-mote

Norsk designer vekker både beundring og avsky med klær som referer til Holocaust. – Usmakelig, mener Ervin Kohn og Guri Hjeltnes. Kulturministeren trakk tilbake gratulasjon.

(LINK TIL ARTIKKEL)

Neste uke begynner New York Fashion Week, en av verdens viktigste moteuker. I år deltar den norske klesdesigneren Siri Sveen Haaland. Hun skal vise fram en kleskolleksjon inspirert av livet til den jødiske skredderen Moritz Rabinowitz, som bodde i Haugesund. Selv kommer Haaland fra nabokommunen Sveio.

Kolleksjonen følger skredderens liv – inn i konsentrasjonsleiren i Tyskland. Samtlige av kolleksjonens plagg er merket med små davidstjerner og trekanter. Etter at prosjektet ble omtalt på Dagsrevyen denne uken har det vakt sterke reaksjoner, særlig i sosiale medier.

– Min spontane reaksjon er at dette er usmakelig, ufølsomt og ikke gjennomtenkt, sier Holocaustsenterets direktør, Guri Hjeltnes, til Vårt Land.

Haaland har tidligere skapt klesmerket Black Rat, som lager skreddersydde plagg i sort ull. Hjeltnes mener dette gjør bruken av symboler knyttet til Holocaust spesielt uheldig.

– Folk må gå kledd i rottedesign om de ønsker det. Kombinasjonen med en jøde som ble drept under Holocaust må man bare riste på hodet av. Her er det ikke tenkt og det framstår respektløst og kunnskapsløst, sier Hjeltnes.

Hun stusser på at ikke det har blinket noen varsellamper tidligere i prosessen.

– Man skulle virkelig tro at det fantes en brems på den lange ferden fra sybordet og fram til catwalken på Manhattan.

Leder for Det Mosaiske Trossamfund, Ervin Kohn, tror symbolbruken kan møte sterkere motbør i New York enn den har gjort her hjemme.

– Jeg vet ikke om hun har blitt feiltolket. Men det fremstår usmakelig, historieløst, og fryktelig umusikalsk, sier Kohn til Vårt Land.

LES OGSÅ: Bilder som splitter Israel

Vil belyse

Klesdesigner Siri Sveen Haaland mener designprosjektet er et utrykk for respekt og beundring, og føler seg misforstått av kritikerne.

– Dette er ikke mote som skal bli masseprodusert, men det er min kunstneriske uttrykksform. Jeg ønsker å bruke den til å belyse historien til én mann, for at den ikke skal bli glemt. Det handler om respekt, og da synes jeg det er fortvilende at reaksjonene har blitt som de har blitt. For eksempel trakk kulturministeren tilbake gratulasjonen hun hadde lagt ut, etter jeg ble invitert til New York. Det synes jeg er feigt, sier Haaland.

– Synes du selv at du har hevd på å bruke disse virkemidlene i designet ditt?

– Det er ingen som kjenner min tro, og det synes jeg også skal være min sak. Besteforeldrene mine var involvert i krigen. Men det er ikke noe jeg vil gå nærmere inn på, for jeg mener dette uansett er en historie som er like relevant for deg, meg og alle. Det som er viktig er å ta grep for å motvirke at dette kan skje igjen, sier Haaland. Hun legger til at «Black Rat» er hennes kunstnernavn, og ikke noe som tematisk skal kobles til prosjektet hun nå jobber med.

LES OGSÅ: En mystisk lengsel

 

Kunst eller klær?

I 2014 fikk det spanske klesmerket Zara krass kritikk for å ha laget et barnegenser som lignet en fangedrakt fra konsentrasjonsleirene. Tanken var at genseren skulle spille på estetikken fra det ville vesten. Men da striper i sort og hvitt, kombinert med en stor, gul stjerne, minnet flere om Holocaust, så Zara så seg nødt til å beklage og trekke plagget fra markedet.

Forfatter og filmskaper Nina Grünfeld mener det er vesentlig å skille mellom klær som er ment å bli masseprodusert og klær som er å regne som kunst.

– Jeg ble litt i stuss da jeg så disse klærne, men jeg opplever henne mer som kunstner enn kommersiell designer, sier Grünfeld til Vårt Land.

Hun har selv jødisk bakgrunn, og har laget Ninas barn, en bok og film som forteller historien om det jødiske barnehjemmet i Oslo under krigen. Filmen er tilgjengelig på NRKs nettspiller.

– Jeg ble ikke så provosert av dette, fordi jeg opplever stilen som veldig konseptuel. Om jeg hadde møtt noen som gikk i disse klærne på gata hadde det gått støkk i meg, sier Grünfeld, og legger til at hun mener det er en styrke prosjektet at det er forankret i historien til skredderen Rabinowitz.

 

Slettet gratulasjon

I en e-post til Vårt Land bekrefter kulturminister Linda Hofstad Helleland (H) at hun slettet en gratulasjon, og en henvisning til NRK-saken «Lager klær inspirert av rotter og holocaust» fra sin Twitter-profil:

– Jeg syns også det er veldig synd at fokuset ble helt fordreid i denne saken. Jeg ønsket å fremme en norsk designer som skal vise klærne sine på New York Fashion Week, men fikk så mange reaksjoner etter at overskriften ga et misvisende inntrykk. For å unngå at det spredte seg er helt feilaktig inntrykk, valgte jeg derfor å slette meldingen. Jeg har full forståelse for synspunktene til designeren, men da jeg så at min tweet ble misforstått på denne måten valgte jeg å fjerne den. Jeg ønsker fremdeles lykke til med visning på New York Fashion Week, skriver Helleland.

 

Rabinowitz

Den jødiske skredderen Moritz Rabinowitz, som Haaland refererer til i sin kolleksjon, var en av de første norske jødene som ble arrestert og deportert i 1940. På 30-tallet skrev han en bok og hundrevis av leserinnlegg hvor han advarte mot nazismen. Han døde i Sachsenhausen i 1942.