Interview in D2 Magasinet

Rottens år

Tekst: Mari Grinde Arntzen / Foto: Sigrid Bjorbekkmo
Link to article: http://www.dn.no/d2/2016/02/04/2123/Mote/rottens-r

Siri Sveen Haaland designer klær inspirert av rotter. Nå vender hun snuten mot Topshop i London.

– Jeg er ikke så veldig glad i rotter, sier Siri Sveen Haaland (28) rett ut.

I tre år har den norske designeren bygget opp et klesmerke som er oppkalt etter den svarte rotten. Men Black Rat har ikke bare hentet navnet fra gnageren, eller Rattus rattus som den heter på latin. Hele konseptet er inspirert av dyret. Det norske streetwear-merket, som snart skal henge i Topshop-butikken på Oxford Street i London, har svartrottens kvaliteter som rød tråd. Haaland har til og med tatt kunstnernavnet Siri Rat. Men, som sagt, årsaken er ikke at hun har dillen på rotter.

Kjøpemekka

Først svarte Siri Sveen Haaland nei på forespørselen som lå i innboksen i november. Den store flaggskipsbutikken til Topshop i London har et lokale i kjelleren hvor eksterne merker kan selge var­ene sine. Plutselig, ut av intet, kom spørsmålet om Black Rat ville innta boden. Et lite undergrunnsmerke fra Norge som kun selges i nettbutikker og i avant­gardebutikken Hevn i Oslo, fikk tilbud om å innta shoppernes valfartsmål på Oxford Street.

Haaland trodde gjestevisitten skulle skje på nyåret og at det ikke var tid til å produsere nok plagg.

– I løpet av dagen fant jeg ut at, herregud, hva har jeg sagt nei til?

Da Haaland tok kontakt igjen, viste det seg at ­visitten kunne vente til april. Og da Haaland først var i gang, bestemte hun seg for at 2016 like godt kunne bli året da motemerket Black Rat satset på salg og utland. I januar var Black Rat med på moteuken i ­Berlin, og denne uken debuterte Haaland på Copen­hagen Fashion Week.

Det som startet med en idé om et dyr som kravler i undergrunnen, er i ferd med å tre ut av skyggen.

Undergrunn

– Jeg er veldig fascinert av undergrunnskultur og musikk. Alt fra pop til hard rock og elektronika. Jeg har mange venner i musikkbransjen, kanskje flere der enn i klesbransjen, sier Haaland.

Black Rat springer ut av denne kjærligheten til under­grunnskultur. Men den natten da designeren lå og grublet og kom på konseptet Black Rat, ble det også klart for henne at svartrotten har flere kvaliteter som kan overføres til klær.

– Rotter lever i undergrunnen og i flokk, og jeg tror på denne flokkmentaliteten, sier Haaland.

– Jo flere, desto bedre.
 

I tillegg er rottene fargeblinde. Det passer også inn i Haalands visuelle univers. Hun liker ikke å designe i farger. Den tredje og siste kvaliteten som er blitt før­ende for merket, er varighet. Rotter er vanskelige å ta knekken på. Det samme tenker Haaland om klær. De bør ha en kvalitet som varer lenge, være laget av bærekraftige materialer, og produseres på en human og miljøvennlig måte.

Men det siste punktet har ikke Haaland bare hentet fra rottenes verden. Det er også en lærdom hun har tatt med seg fra sin andre jobb – som profesjonell skredder i bunadsøm.

Bunad

– Hvis du ser deg rundt i lokalet er det bare Black Rat å se. Bunadene henger på lageret og Black Rat har showrommet for seg selv, forklarer Haaland den mer svarte enn rosemalte arbeidsplassen.

Haaland kombinerer de to jobbene på én og samme adresse. Mellom streetwear-tøyet syr hun og moren også bunader og holder kurs i bunadsøm.

– Det var sånn jeg lærte å sy. Jeg fikk symaskin til konfirmasjonen og etter det fikk jeg småoppdrag med å fikse bunadskjorter og bunader.

Opprinnelig var det moren og mormoren som startet bunadbusinessen. Men etter at mormoren døde og Haaland var ferdig utdannet motedesigner fra Esmod i 2009, ble hun med moren i Sidserk Systue. For Haaland er det ingen motsigelse å designe Blitz-aktig hverdagstøy den ene dagen, for så å sy tradisjonelt norsk festtøy den andre.

– I bunad er stilen satt. Der har jeg faste regler å jobbe etter – å bare gjøre et godt håndverk. I Black Rat jobber jeg med det kreative.

Bunadene er ikke preget av samboerskapet med Black Rat. Men det er Black Rat. Den gamle håndverkskunsten får sive inn i streetwear-linjen.

– Jeg drar med meg alle slags teknikker. I starten sydde jeg alt selv og brukte mange av de samme knappene og hektene. De første jakkene var laget av ­restmaterialer fra bunader. Den gang måtte jeg bruke det jeg hadde. Nå har Black Rat blitt mer selvstendig.

Varig

Bakgrunnen i bunad har også påvirket Haalands veivalg i bransjen.

– Jeg er blitt veldig kvalitetsbevisst, og jeg elsker å jobbe med ull. Men det hjemsøker meg litt også. Det er nesten umulig å få det til like bra i vanlig konfeksjon.

Men hun prøver. Black Rat lages kun i naturmaterialer som bambus, ull og økologisk bomull, og produsentene må ha sertifiseringer på bordet. Da Black Rat deltok under moteuken i København denne uken, var det under vingene til den nordiske bærekraftige mote­klynge Unfair Fashion.

– Det er blitt en forferdelig bransje, og man har mange eksempler hvor det har gått skikkelig galt fordi man har presset priser og ikke tenkt på annet enn lønnsomhet og kvantitet. For meg er det helt naturlig å tenke på alle leddene. Det er en naturlig del av jobben, sier Haaland.

 – Da jeg lærte å lage klær, lærte jeg at de skal vare i 100 år. Det er det vanskelig å slutte med.